Innlegg på landsmøte i SP 2011

Ordstyrere, landsmøte.

Jeg heter Ada Vagnild Evju og skal snakke om det denne debatten burde handle om.

Jeg kunnet holdt et innlegg om å gi mer penger til kommunene og jeg kunne holdt et innlegg om å gi mer penger til eldreomsorg osv. Men jeg mener, Senterpartiet skal være det partiet som stopper opp, og ser hvilken retning samfunnet vårt utvikler seg i.

Vi skal ikke bare være det partiet som krangler med våre motstandere om hvem som gir mest penger. Spørsmålet mitt, er om vi egentlig skiller oss ut fra de andre partiene? Hvordan skal vi få nye velgere om vi ikke tør å satse, prioritere og tråkke noen på tærne?

Landsmøtedelegater, jeg mener vi lever i et samfunn som mer og mer beveger seg mot et institusjonssamfunn. Institusjonene får mer og mer ansvar for enkeltmennesket og familien får mindre og mindre betydning.

I dag opplever jeg at et av hovedspørsmålene i skolen er; Hvordan skal vi ansvarliggjøre foreldrene? Hvordan skal vi få foreldrene til å sette av tid til å gjøre lekser med barna sine? I stedet for å gjøre noe med dette, innfører vi leksehjelp, det blir nesten en gylden regel at alle skal i barnehagen, og man har en forventning om at alle skal få sykehjemsplass.

Har vi et samfunn hvor institusjonene kun tar seg av unntakene, eller har vi et samfunn hvor institusjonene tar seg av de aller fleste?

Landsmøte, jeg vil gå 50 år tilbake i tid. Ingen hadde hørt om SFO, de færreste gikk i barnehage og det var ikke noe alternativ å droppe ut av skolen. For 50 år siden var mor hjemme og hadde mer tid til oppfølgning av barna. Bjørg Bergheim sa i går, at Norge har den høyeste kvinnelige yrkesdeltakelse i verden. Nå mener ikke jeg at vi skal tilbake 50 år med damer bak kjøkkenbenken. Men jeg vil at vi skal stoppe opp og se hvor utviklinga går.

Liv Signe Navarsete sa i sin tale at hun ikke ønska at staten skal være en god mor. Det ønsker heller ikke jeg, men jeg er samtidig redd vi er på vei dit.

Landsmøte, det denne debatten burde handle om – er hvilket type samfunn vi ønsker
oss. Det denne debatten burde handle om, er livskvalitet fra vugge til grav. Det denne debatten burde handle om er hvem som skal ta ansvar for enkeltmennesket.

Ingen andre tar denne debatten.

Det kler oss at det er vi som tar ansvar, at det er vi som tar ledelse. Også skader det ikke at vi kan sanke litt stemmer på det i tillegg.

Takk for meg.