Vi bor i et av verdens rikeste land. For oss er alt mulig. Da jeg var på Cuba, og snakket med en cubaner om hva jeg burde oppleve på Cuba sa han ; ”For you, everything is possible. For us, nothing is possible”. Da følte jeg med veldig rik, veldig priviligert og fryktelig overlegen. Hvorfor er det ulikhet i verden? Hvorfor er de 500 rikeste individene i verden, rikere enn de 416 millioner fattigste? Og må det være fattige for at noen skal være rike? Dette er vanskelige og kanskje ubehagelige spørsmål. Her klager 129,080 norske mennesker på facebook, på altfor høy bensinpris, mens 1,2 milliarder mennesker ikke spiser seg mette hver dag, er ikke det et paradoks?
Poenget mitt er ikke at vi skal blåse i utfordringene vi har i Norge i dag, men det må da finnes viktigere ting enn billige priser på bensin, alkohol eller tobakk? I tillegg mener jeg helt klart at vi har et ansvar å ta ovenfor de fattige landene i verden. Kjøp Fairtradevarer og få status som fairtradekommune! Gi mer i bistand, og hjelp til med å slette u-landsgjeld. Jeg må si jeg blir kvalm av å se oversikten over hvor mye de forskjellige landene gir i bistand. FN-målet har vært 0,7% siden 1975. Det er kun 5 land som følger opp dette målet! USA er ikke i nærheten en gang. For enkelte er det kun 2 ting som er viktig, profitt og at markedet bestemmer. Jeg kan ikke se en god grunn til at vi ikke skal gi 1% av BNI til bistand som regjeringa nå gjør. Og jeg kan ikke se en god grunn til at Hof skal bli en fairtradekommune, eller andre kommuner i Norge for den saks skyld. Jeg synes det er synd at høyresida ikke vil se annet enn det frie markedet, når man etter gjentatte ganger har sett at det ikke fungerer alene i utviklingen av de fattige landa.
For noen dager siden var jeg på en forelesning med en advokat fra Rwanda. Han fortale det at han hadde fått sjokk da han kom ut av landet og forstod at folk levde helt vanlige liv og ikke gjorde noen ting med verdensproblemene. Når han selv bodde i Rwanda, følte han at hele verden var på hans side. Dessverre var det ikke slik.
Vi bør bruke de mulighetene vi har til å faktisk gjøre en forskjell, for som sagt:
For oss er alt mulig!
onsdag 19. november 2008
onsdag 12. november 2008
Legg ned veto mot tjenestedirektivet!
Man ser nå en mulig avslutning på en debatt som har holdt på i flere år. Forhåpentligvis legger regjeringa ned veto for første gang i EØS-avtalen, mot tjenestedirektivet.
I mars 2007, overleverte jeg et brev til daværende partileder i Senterpartiet, Åslaug Haga.
I dette brevet konstaterte jeg at tjenestedirektivet ikke var bearbeidet godt nok, problemstillinger var ikke godt nok beskrevet og det hele var svært diffust. Man så først at EU la fram et tydelig og ærlig direktiv, som ingen ville ha. -Dette ble nedstemt.
I dette forslaget lå det to prinsipper til grunn i direktivet. Godkjenningsprinsippet og opprinnelseslandsprinsippet. Opprinnelseslandsprinsippet ble tatt ut av direktivet, men ble ikke erstattet av noe. Bestemmelseslandsprinsippet ble foreslått i stedet, men nedstemt. Det ligger altså ingen regler angående dette. Hvis det så skulle oppstå konflikter rundt dette, er det EFTA-domstolen som har siste ord i saken. Domstolen har for øvrig en tendens til å dømme i favør av de 4 friheter.
I forslag nummer 2 tåkela de hele teksten, og gjorde den så utydelig at det faktisk nesten er umulig å være imot den! Vi ser at EU-forkjemperne bruker som et av sine sterkeste argumenter at man ikke kan se noen konsekvenser av direktivet. Men, hva er da vitsen med å innføre det?
Hovedproblemet med direktivet er at den frie flyten av tjenester settes foran kampen mot sosial dumping. Det er slik at mange av de beste tiltakene som kan settes igang mot sosial dumping vil bli forbudt om tjenestedirektivet innføres. Kvinnedominerte lavtlønnsbransjer som rehold, hotell og restaurant er eksempler på bransjer hvor økt handel med tjenester kan føre til mer sosial dumping.
I følge NRK, ser man at andre land i Europa nå forsinker prosessen med å innlemme direktivet i praksis i sitt land, fordi usikkerheten rundt direktivet også er høy i disse landene.
Nå er det slik at det ikke er Senterpartiet i regjering dette står på, heller ikke SV. Her er det AP som har flertall og ønsker muligens å gå inn for at direktivet også skal innlemmes i Norge. Det er viktig at AUF og lokale AP-politikere presser på at AP sentralt ønsker å legge ned veto mot tjenestedirektivet!
I mars 2007, overleverte jeg et brev til daværende partileder i Senterpartiet, Åslaug Haga.
I dette brevet konstaterte jeg at tjenestedirektivet ikke var bearbeidet godt nok, problemstillinger var ikke godt nok beskrevet og det hele var svært diffust. Man så først at EU la fram et tydelig og ærlig direktiv, som ingen ville ha. -Dette ble nedstemt.
I dette forslaget lå det to prinsipper til grunn i direktivet. Godkjenningsprinsippet og opprinnelseslandsprinsippet. Opprinnelseslandsprinsippet ble tatt ut av direktivet, men ble ikke erstattet av noe. Bestemmelseslandsprinsippet ble foreslått i stedet, men nedstemt. Det ligger altså ingen regler angående dette. Hvis det så skulle oppstå konflikter rundt dette, er det EFTA-domstolen som har siste ord i saken. Domstolen har for øvrig en tendens til å dømme i favør av de 4 friheter.
I forslag nummer 2 tåkela de hele teksten, og gjorde den så utydelig at det faktisk nesten er umulig å være imot den! Vi ser at EU-forkjemperne bruker som et av sine sterkeste argumenter at man ikke kan se noen konsekvenser av direktivet. Men, hva er da vitsen med å innføre det?
Hovedproblemet med direktivet er at den frie flyten av tjenester settes foran kampen mot sosial dumping. Det er slik at mange av de beste tiltakene som kan settes igang mot sosial dumping vil bli forbudt om tjenestedirektivet innføres. Kvinnedominerte lavtlønnsbransjer som rehold, hotell og restaurant er eksempler på bransjer hvor økt handel med tjenester kan føre til mer sosial dumping.
I følge NRK, ser man at andre land i Europa nå forsinker prosessen med å innlemme direktivet i praksis i sitt land, fordi usikkerheten rundt direktivet også er høy i disse landene.
Nå er det slik at det ikke er Senterpartiet i regjering dette står på, heller ikke SV. Her er det AP som har flertall og ønsker muligens å gå inn for at direktivet også skal innlemmes i Norge. Det er viktig at AUF og lokale AP-politikere presser på at AP sentralt ønsker å legge ned veto mot tjenestedirektivet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
