Hva ønsker du deg til jul?

I disse juletider florerer spørsmålene om hva man ønsker seg til jul. Norge, som et av verdens rikeste land kjøper julegaver for flere hundre millioner kroner, til bortskjemte barn som er sure fordi de fikk ipod og nokiatelefon til jul, og ikke iphone.

I disse tider, på slutten av året er det muligheter for å vurdere året som har gått og se potensiale til forbedring.

Tidligere i år ble vi igjen kåret til verdens beste land å bo I, av FN. Vi har lagt bak oss en valgkamp, med et sterkt fokus på “meg og mine”.

Vi ser trender til flere populistiske saker, hvor troen på fellesskapsløsninger erstattes med jakten på det gode liv og en god karriere. Saker som fattigdomsbekjempelse, matproduksjon og hvordan samfunnet egentlig bør være, drukner i skattelette og billigere bensin - satt på spissen.

Det er i disse juletider det er viktig å reflektere over disse tingene og hvor godt vi egentlig har det.

Det er kanskje naivt, men jeg har troen på at det fortsatt går an å redde verden. Jeg har troen på at Norge kan forbli det ‘godhetssamfunnet’ vi er og har vært, hvor egoisimen ikke tar full overhånd. Jeg har troen på at lille Norge fortsatt kan gjøre en forskjell I verden.

Mahatma Gandhi sa en gang; “Be the change you want to see in the world”. Vi har alle et ansvar, du, jeg og media. Det jeg ønsker meg til jul, er at alle kan ta dette ansvaret. Bidra til et bedre samfunn med gode fellesskapsløsninger framfor egoisme, bidra til en bedre verden hvor populisme erstattes med gode og varige løsninger.

Det er i disse juletider jeg håper flere er mer opptatt av hvilken verden vi vil ha, enn hva som ligger under juletreet og ikke.

Bistand - det nytter!

En av de største begivenhetene i Norge er avviklet for noen måneder siden, ja - jeg snakker om TV-aksjonen. Aksjonen var nok en gang vellykket og samlet inn verdifulle kroner som vil hjelpe tusenvis av mennesker i utviklingsland.

Tross kritikk mot bistand har jeg fortsatt tro på konseptet, det vil alltid være et forbedringspotensiale, men bistand fungerer! Og Norges hjelp utgjør en forskjell.

Spørsmålet jeg imidlertid sitter igjen med er hvorfor norske innbyggere ønsker å hjelpe for eksempel kvinner i fattige land?
– Er det av ren skjær godhet og et håp om at akkurat mine penger vil kunne hjelpe mange til et bedre liv, eller er det for å kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet?

Vi har 2 kriser i verden som virker hardere inn på utviklingslandene, enn det finanskrisen gjør og det er matvare og klimakrisen. Klimautfordringene vi står ovenfor i årene fremover vil gå hard utover befolkningene i de fattigste landene i verden.

Nå er det klart at de pengene CARE får til sitt arbeid vil ha enormt mye å si for tusenvis av mennesker. Men utfordringene og problemene i fattige land er komplekse og er sammensatt av flere elementer.

Min påstand er at hvis ikke den internasjonale verdensorden klarer å enes om en bærekraftig løsning på klimautfordringene, eller en mer rettferdig fordeling av godene i verden – vil vi heller ikke nå målet om å utvikle de fattige landene
til å bli bærekraftige nasjoner og stater.

Enkelthendelser som TV-aksjonen, samt nødhjelpsarbeid i for eksempel sultkriser trekkertil seg mer oppmerksomhet enn det "daglige" bistandsarbeidet som skjer i verden.

Hvem fokuserer noen gang på at det dør et barn hvert eneste sekund av sult?

Hvem fokuserer på at det er flere klimaflyktninger i verden enn det er flyktninger fra krig og konflikt?

Jeg er redd fokuset på bistandsarbeidet som gjøres hver dag vil tape pga tidvis fravær og fokus på dette viktige arbeidet.

Når alt kommer til alt, vil det stå på vilje og det vil stå på penger.

Spørsmålet er om de rike enkeltmenneskene i verden og om de rike landene vil ta sitt ansvar i klimaforhandlingene, disse dager i København. Det er helt klart at de rike landene må ta en mye større del av kaka, enn det utviklingslandene skal gjøre. Uavhengig av motiv håper jeg verdens rikeste land ser dette klart.

Det ser ut til at Gro mener noe av det samme, sjekk ut artikkelen i Aftenposten

Bonde, sa du?

Dette er et innlegg jeg hadde i generaldebatten på landsmøte i Senterungdommen. Litt langt.

Noe av det som er artigst med landsmøte er at folk får muligheten til å snakke om det de har lyst til. Vi får høre om alt som engasjerer, det er et bredt mangfold.

Noe av det som spesielt engasjerer media og Norges befolkning om dagen, og har gjort det i lang tid er finanskrisa og svineinfluensaen.

Du kan skru på enhver norsk tv-kanal, de vil garantert ha et innslag om hver av krisene.

Men den viktigste krisa snakkes det ikke om, nemlig matvarekrisa.

Det er klart det er snakk om alvorlige kriser, de tidligere nevnte - men alvorlige i forhold til hva?

Virkeligheten er langt mer nyansert enn slik media framstiller den. For å nevne noe; 550 mennesker tar selvmord i Norge hvert år, samtidig har vi 4000-6000 årlige selvmordsforsøk. Det er flere flyktninger i dag som flykter fra klimaproblemene enn personer som fryter fra krig og konflikt

Og det er 30 000 mennesker som dør av sult hver eneste dag. Vi veit også at 1 milliard mennesker legger seg sultne hver eneste dag.

Er ikke dette en krise som fortjener stor plass i dagens mediabilde?

Vel, hvis ikke journalistene ønsker å sette det på dagsorden, er det vår oppgave å gjøre det. - Landsmøte, jeg har oppdaga norsk landbruk!

Senterpartiet har lenge blitt stempla som bondepartiet og bare som et bondeparti. Dette er noe av det som har irritert meg mest med partiet, og folks oppfatninger.
Hver gang noen har konfrontert meg med det, har jeg heller vist til de andre gode sakene vi har.

Som 1.kandidat i Vestfold ville jeg ikke engang nevne temaet. I løpet av valgkampen skifta jeg strategi.

Jeg har ingen direkte kontakt med norsk landbruk, jeg er ikke bonde sjøl, mamma og pappa er ikke bønder og mine besteforeldre har ikke vært det.

Men likevel synes jeg det er dritkult å gå med bonde-t-skjorta mi, det hadde jeg ikke syntes for 5 år siden, eller et halvt år siden.

Når jeg seinere i valgkampen ble konfrontert med bondepartistempelet snakket jeg det ikke bort med andre gode saker, men faktisk bekrefta at det stemte, men samtidig la til at Senterpartiet må også da være det partiet som er best på å vise internasjonal solidaritet. Verden er ytterst avhengig av norsk matproduksjon!

I stedet for å ta maten ut av munnen på fattige barn i Afrika, kan vi selv produsere mat til egen befolkning.

Landbrukspolitikk vil være en av våre viktigste saker framover, og jeg mener at nettopp denne saken vil vi kapre byvelgere på.

Jeg tror vi har et stemningsskifte i Norge. Det begynner å bli mer populært å være bonde. Statuen heves, tanken om internasjonal solidaritet skal vi legge enda mer trykk på.

Vi skal utnytte oss av dette, og bli større og mer slagkraftig, ikke på tross av - men på grunn av vår landbrukspolitikk.

Det er kanskje unødvendig i denne forsamling, men jeg oppfordrer alle, også de som bor i byen å være stolt av norsk landbruk, vær stolt av vårt bondestempel, å være bonde er verdens viktigste yrke. Sett matproduksjon på dagsorden!

Hvor vil vi egentlig?

Hva ønsker vi egentlig at Norge, Vestfold eller hjemstedene våres skal være i framtida? Hvilke utfordringer vil vi ha om 10 eller 20 år? Og hvordan kan vi i dag tenke forebyggende eller offensivt for hva vi ønsker skal skje i framtida?

Spørsmål som jeg mener de folkevalgte får diskutere altfor sjelden. Det blir ofte debatt om små skillelinjer, hvilke prioriteringer man ønsker i budsjett, mens de store diskusjonene og visjonene sjelden blir diskutert, i alle fall på lokalt nivå.

Det er mange områder jeg mener vi har mye å gå på, samtidig som vi har stort potensiale. Når vi veldig sjelden diskuterer hvor vi ønsker å være i framtida vil beslutningene preges i altfor stor grad av nåtiden.

Sitatet av James Dean; "Dream as you'll live forever, live as you'll die today" kommer kanskje til sin fulle rett her?

Vel i dag har utvalget for kultur, folkehelse og miljø fått mulighet til å tenke de store tankene om hvor Vestfold skal være i framtida. En nyttig diskusjon, høyst nødvendig og veldig spennende.

Ideologien til partiene kom godt fram, og det ble absolutt diskusjon. Samtidig ble vi bedre kjent med hverandre og vi fikk god tone innad i gruppa.

Selv har jeg reist litt rundt omkring i verden, jeg tror det for øvrig er en av måtene man best mulig kan lære å kjenne deg selv, ulike kulturer men også samfunnet på.

Cuba er et av landene som har fascinert meg mest. Man kan si hva man vil om Castro og Cuba, men en ting de er flinke på er i alle fall å ta seg nytte av turistene! Turister vil betale for opplevelser, gjerne 'genuine' opplevelser som viser deg det virkelige livet i landet. Uansett om det er ekte eller ikke så funker det hvis du satser og legger sjela di i det.

I Norge tror jeg vi ikke tør å satse på likt nivå. Har vi noe å tape? Ved å skape et godt reiseliv vil vi kunne bygge et omdømme og et rykte som vil trekke turister. Samtidig er det viktig for en kommune eller et fylke å skape et godt omdømme som kan tiltrekke seg arbeidskraft eller for eksempel nye innbyggere.

Hvis du har gode ideer eller visjoner for hva Vestfold skal eller bør bli - legg inn kommentar her, eller gi ditt innspill til fylkeskommunen! (Mer info kommer seinere. Følg med!)

Oppussing av bein og leilighet.

Ok. Bloggingen har ligget på hylla en liten stund. Alt jeg skulle ha gjort før valget og i valgkampen ble utsatt til etter valget og av den grunn har jeg hatt mye å gjøre.

I tillegg klarte jeg å kjøpe leilighet, og den er i ferd med å pusses opp litt. Alt har kommet på en gang:)

Jeg skal nå innrette bloggen med litt mer personlig preg. Men det vil fortsatt også være et sted for politiske ytringer.

Herved starter jeg mitt lille personlige preg med en oppdatering på leiligheten vi har kjøpt samt mitt høyre bein som er i ferd med å klikke.Her ser du et bilde av mitt vakre bein, kryssene ortopeden har tegnet opp er der jeg har smerte. Det krysset som ligger helt øverst er i det området de skal operere.

Operasjonen kalles en artroskopi. Er fornøyd med at de skal gjøre noe i alle fall, det som er litt kjipt å tenke på er at dette faktisk er en 4-5 år gammel fotballskade. Men dårlige ankler ligger jo i familien, så det er bedre å få operasjonen nå 4-5 år etter, istedet for 20-25 år etter.

Så til min herlige nye leilighet. Er sjeleglad for å ha en snekker i familien som hjelper til mye. Vi maler, utvider dører og legger nytt gulv.

Vi har med andre ord ikke flyttet inn i skaper og slik enda, siden det ene soverommet er gjenstand for oppbevaring.

Når vi begynte å rive litt av døren mellom kjøkkenet og gangen oppdaget vi en fin murvegg under listene og tapetet. Med mine kunstneriske evner (som ellers er fraværende) foreslo jeg at vi kunne legge lister rundt den samt en glassplate foran.

Pappa lo, jeg sa vi kunne gjøre det på sikt hvis det var mye arbeid. Men resultatet har blitt lister, og snart glassplate. Det blir lekkert! Vegg revet Lister på, ikke malt enda

Valget er over og resultatet er bra!

Den rødgrønne regjeringa har fortsatt flertall, egentlig er det ganske utrolig. 1) Det har vært veldig få flertallsregjeringer i Norge. 2) Det skjer jo omtrent aldri at en regjering blir gjenvalgt! - Så vi kan ikke være annet enn fornøyde, og det er jeg absolutt:)

Selv om jeg ikke kom inn på tinget, har jeg hatt en utrolig morsom periode. Det har vært spennende, lærerikt og møtt mange nye folk. Det har vært veldig gøy, men også litt slitsomt. - Men slik skal det være!

Nå har jeg endelig begynt å studere igjen. Og motivasjonen er på topp! Ellers har jeg kjøpt ny leilighet på Grünerløkka, og i dag har jeg (endelig) funnet ut at jeg må opereres. Det vil si.. ortopeden fant det ut.

Jeg skal bli litt flinkere til å oppdatere videre. Bilder kommer fra leiligheten osv.

Bra stemning i Vestfold!

Med rødrønt flertall på alle målinger er stemninga god her i Vestfold. Valgvaka er hos Tønsbergs blad.

Det blir spesielt spennende her i Vestfold. Jeg har tro på at vi gjør et bra valg! Jeg mener dette er en vinn-vinn-situasjon for min del. Kommer jeg inn på stortinget blir jeg veldig glad. Kommer jeg ikke inn så kan jeg studere. Og da har jeg bidratt til at en representant fra et annet fylke kan komme inn!

Jeg er optimistisk, det blir et spennende valg!