I'm now a local.

Når vi gikk ut av døra i dag var det helt stille og nesten ikke en eneste sjel i gatene. Det burde vi skjønt. Det er jo siste lørdan i måneden.. Og da er det jo dugnad. Rydding i gatene, oppbygging av 'genocide-survivors' hus, osv.

Så det var stille en god stund før det begynte å skje ting igjen. Med folka tilbake i gatene kom dét uværet. Men det skulle bare mangle, det er jo regntid her (?).

Alt har ikke gått fullstendig som planlagt de siste dagene, noen avtaler har blitt utsatt litt, men har samtidig fått gjort noen avtaler unna og blitt bedre kjent med de jeg tenker å intervjue.

Jeg har selvsagt lært meg høflighetsfraser på kinyarwanda. Jeg snakker tydeligvis så bra at flere i dag har spurt om jeg snakker språket. Vel. Ikke akkurat. Men man kommer mye enklere i snakk med folk.

Her om dagen tok jeg også moto (moped) for første gang. Jeg skal innrømme at jeg gikk en ekstra tur for å manne meg opp til turen. Men, sjåføren kjørte ikke så fort så det gikk veldig greit:p

Nå føler jeg at jeg må rettferdiggjøre de tankene jeg gjorde meg i siste blogginnlegg:
1. Ting tar fortsatt IKKE så lang tid.

2. Ulikhet? Jeg har fortsatt ikke kommet meg ut på landsbygda. Men etter hva jeg
har lest så er visst Kigali mye rikere enn distriktene.

3. Selgere? Vel. Nå har det seg visst slik at de er litt mer "på" enn det vi trodde i utgangspunktet:p I tillegg, så er det ikke lov å selge ting på gata her (med unntak av noen spesifikke ting).

4. Når det gjelder infrastruktur. Ja. Infrastrukturen er god her. Men som en av folka jeg intervjua sa: "Our minds and hearts were broken after the genocide, it is easy to rebuild infrastructure, it is not that easy to rebuild our souls".

Det begynner virkelig å gå opp for meg hvor vanskelig tema jeg har valgt for oppgaven og feltarbeidet (tema: forsoning etter folkemordet). Men det er lett å komme i kontakt med folk. Likevel tror vi skal være forberedt på noen tøffe uker her nede.

Den 2. uka i april er det sørgeuke. Det blir tungt.

I morgen skal jeg bli med noen herlige mennesker som driver en kulturklubb. Der er det med unge jenter. Poenget er ledertrening gjennom dans med jentene. Blir gøy!