Hvorfor ikke bli medlem av EU?

Enkelte spør seg kanskje dette spørsmålet. Ja-sida hevder at vi er gisler, at vi må innføre EUs politikk uten at vi har hatt innflytelse underveis. 9. mai markeres Europadagen, og Europabevegelsen vil som vanlig bruke dagen til å presentere EU som et fantastisk demokrati-, miljø- og fredsprosjekt.

Først og fremst ønsker jeg å motsi noen av mytene som høyresida liker å fremstille, de mytene jeg startet med. For det første; Ja-sida ønsker å fremstille EU som en ønskeunion, en union hvor man kan nærmest velge hvordan den skal fungere. Men slik er det ikke, hvis Norge er uenig i ulike saker er vi uansett nødt til å ta EUs politikk innover oss. Vi har ikke mulighet til å legge ned veto, og takke nei til direktiver/politikk slik vi har mulighet til i dag. Så er det også slik at vi ennå ikke har lagt ned veto, men det er ikke oss det står på! Problemet er at flertallet av partiene på Stortinget ikke ønsker det. For det andre; Vi får ikke mer innflytelse hvis vi melder oss inn i EU. Vi får 2 prosent avstemmene i Europarådet, kun 2 prosent! Og som sagt; er vi uenig hjelper ikke det. Politikken må vi implementere uansett. For det tredje, er vi nødt til å betale en høyere kontingent hvis vi melder oss inn, enn hvis vi er med i EØS-samarbeidet.

Til slutt vil jeg trekke fram noen områder som Norge har interesser i; økonomisk politikk, landbrukspolitikk, sikkerhetspolitikk og fiskeripolitikk, disse politiske
områdene gir vi fra oss full råderett over. Og ikke minst utenrikspolitikken! Hvis vi melder oss inn, er vi nødt til å tale med nøyaktig samme stemme som EU i utenriksspørsmål. Så, hvorfor skal vi da bli medlem av EU? EU er ikke det glansbildet ja-sida ønsker å framstille det som. Vi gir fra oss full råderett i viktige spørsmål, samtidig som Norges innflytelse på EUs politikk blir minimal. EU er ikke løsningen på verdens utfordringer, og unionen er heller ikke løsningen på Norges utfordringer.