Vi lever i dag i en verden hvor forskjellene mellom fattig og rik er større enn noen gang, men likevel ser man også at viljen til å utvikle de fattige landene også kanskje er større enn tidligere. Bekjempelse av fattigdom og klimaendringene er av de største utfordringene vi står ovenfor.
Klimaendringene vil få store konsekvenser for hele kloden, men man vet at ødeleggelsene og konsekvensene av klimaforandringene vil først og fremst affektere fattige land og marginaliserte grupper i befolkningen. I følge de britiske hjelpeorganisasjonen Christian Aid vil 182 millioner mennesker dø av sykdommer som er direkte forårsaket av klimaendringer og over 25 millioner mennesker har allerede måttet flykte pga klimaforandringene. Er det mulig å bekjempe fattigdom og utvikle de fattige landene samtidig som vi holder klimaendringene i sjakk?
I disse dager forhandles det fram en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyotoavtalen. Planen er at denne avtalen skal signeres Februar 2009. Skal det være et håp om en bærekraftig verden, er det viktig at i-landene tar ansvar for sine egne handlinger og reduserer sine utslipp betraktelig, samtidig som de rike landene bidrar med penger til bærekraftig utvikling i fattige land. Jeg ser med glede at Norges hovedmål for disse forhandingene er nettopp dette. Miljøverndepartementet understreker også viktigheten av at USA er med. Spørsmålet blir om Norges hovedmål får konsensus eller om andre nasjoners ideer når fram. Det blir spennende å se utfallet i februar! Forhåpentligvis har også andre industriland sett viktigheten av at man nå må ta ansvar for de høye klimautslippene samtidig som man kan bidra til å utvikle de fattige landenes velferdstilbud.
onsdag 10. desember 2008
onsdag 19. november 2008
Verdens heldigste folk!
Vi bor i et av verdens rikeste land. For oss er alt mulig. Da jeg var på Cuba, og snakket med en cubaner om hva jeg burde oppleve på Cuba sa han ; ”For you, everything is possible. For us, nothing is possible”. Da følte jeg med veldig rik, veldig priviligert og fryktelig overlegen. Hvorfor er det ulikhet i verden? Hvorfor er de 500 rikeste individene i verden, rikere enn de 416 millioner fattigste? Og må det være fattige for at noen skal være rike? Dette er vanskelige og kanskje ubehagelige spørsmål. Her klager 129,080 norske mennesker på facebook, på altfor høy bensinpris, mens 1,2 milliarder mennesker ikke spiser seg mette hver dag, er ikke det et paradoks?
Poenget mitt er ikke at vi skal blåse i utfordringene vi har i Norge i dag, men det må da finnes viktigere ting enn billige priser på bensin, alkohol eller tobakk? I tillegg mener jeg helt klart at vi har et ansvar å ta ovenfor de fattige landene i verden. Kjøp Fairtradevarer og få status som fairtradekommune! Gi mer i bistand, og hjelp til med å slette u-landsgjeld. Jeg må si jeg blir kvalm av å se oversikten over hvor mye de forskjellige landene gir i bistand. FN-målet har vært 0,7% siden 1975. Det er kun 5 land som følger opp dette målet! USA er ikke i nærheten en gang. For enkelte er det kun 2 ting som er viktig, profitt og at markedet bestemmer. Jeg kan ikke se en god grunn til at vi ikke skal gi 1% av BNI til bistand som regjeringa nå gjør. Og jeg kan ikke se en god grunn til at Hof skal bli en fairtradekommune, eller andre kommuner i Norge for den saks skyld. Jeg synes det er synd at høyresida ikke vil se annet enn det frie markedet, når man etter gjentatte ganger har sett at det ikke fungerer alene i utviklingen av de fattige landa.
For noen dager siden var jeg på en forelesning med en advokat fra Rwanda. Han fortale det at han hadde fått sjokk da han kom ut av landet og forstod at folk levde helt vanlige liv og ikke gjorde noen ting med verdensproblemene. Når han selv bodde i Rwanda, følte han at hele verden var på hans side. Dessverre var det ikke slik.
Vi bør bruke de mulighetene vi har til å faktisk gjøre en forskjell, for som sagt:
For oss er alt mulig!
Poenget mitt er ikke at vi skal blåse i utfordringene vi har i Norge i dag, men det må da finnes viktigere ting enn billige priser på bensin, alkohol eller tobakk? I tillegg mener jeg helt klart at vi har et ansvar å ta ovenfor de fattige landene i verden. Kjøp Fairtradevarer og få status som fairtradekommune! Gi mer i bistand, og hjelp til med å slette u-landsgjeld. Jeg må si jeg blir kvalm av å se oversikten over hvor mye de forskjellige landene gir i bistand. FN-målet har vært 0,7% siden 1975. Det er kun 5 land som følger opp dette målet! USA er ikke i nærheten en gang. For enkelte er det kun 2 ting som er viktig, profitt og at markedet bestemmer. Jeg kan ikke se en god grunn til at vi ikke skal gi 1% av BNI til bistand som regjeringa nå gjør. Og jeg kan ikke se en god grunn til at Hof skal bli en fairtradekommune, eller andre kommuner i Norge for den saks skyld. Jeg synes det er synd at høyresida ikke vil se annet enn det frie markedet, når man etter gjentatte ganger har sett at det ikke fungerer alene i utviklingen av de fattige landa.
For noen dager siden var jeg på en forelesning med en advokat fra Rwanda. Han fortale det at han hadde fått sjokk da han kom ut av landet og forstod at folk levde helt vanlige liv og ikke gjorde noen ting med verdensproblemene. Når han selv bodde i Rwanda, følte han at hele verden var på hans side. Dessverre var det ikke slik.
Vi bør bruke de mulighetene vi har til å faktisk gjøre en forskjell, for som sagt:
For oss er alt mulig!
onsdag 12. november 2008
Legg ned veto mot tjenestedirektivet!
Man ser nå en mulig avslutning på en debatt som har holdt på i flere år. Forhåpentligvis legger regjeringa ned veto for første gang i EØS-avtalen, mot tjenestedirektivet.
I mars 2007, overleverte jeg et brev til daværende partileder i Senterpartiet, Åslaug Haga.
I dette brevet konstaterte jeg at tjenestedirektivet ikke var bearbeidet godt nok, problemstillinger var ikke godt nok beskrevet og det hele var svært diffust. Man så først at EU la fram et tydelig og ærlig direktiv, som ingen ville ha. -Dette ble nedstemt.
I dette forslaget lå det to prinsipper til grunn i direktivet. Godkjenningsprinsippet og opprinnelseslandsprinsippet. Opprinnelseslandsprinsippet ble tatt ut av direktivet, men ble ikke erstattet av noe. Bestemmelseslandsprinsippet ble foreslått i stedet, men nedstemt. Det ligger altså ingen regler angående dette. Hvis det så skulle oppstå konflikter rundt dette, er det EFTA-domstolen som har siste ord i saken. Domstolen har for øvrig en tendens til å dømme i favør av de 4 friheter.
I forslag nummer 2 tåkela de hele teksten, og gjorde den så utydelig at det faktisk nesten er umulig å være imot den! Vi ser at EU-forkjemperne bruker som et av sine sterkeste argumenter at man ikke kan se noen konsekvenser av direktivet. Men, hva er da vitsen med å innføre det?
Hovedproblemet med direktivet er at den frie flyten av tjenester settes foran kampen mot sosial dumping. Det er slik at mange av de beste tiltakene som kan settes igang mot sosial dumping vil bli forbudt om tjenestedirektivet innføres. Kvinnedominerte lavtlønnsbransjer som rehold, hotell og restaurant er eksempler på bransjer hvor økt handel med tjenester kan føre til mer sosial dumping.
I følge NRK, ser man at andre land i Europa nå forsinker prosessen med å innlemme direktivet i praksis i sitt land, fordi usikkerheten rundt direktivet også er høy i disse landene.
Nå er det slik at det ikke er Senterpartiet i regjering dette står på, heller ikke SV. Her er det AP som har flertall og ønsker muligens å gå inn for at direktivet også skal innlemmes i Norge. Det er viktig at AUF og lokale AP-politikere presser på at AP sentralt ønsker å legge ned veto mot tjenestedirektivet!
I mars 2007, overleverte jeg et brev til daværende partileder i Senterpartiet, Åslaug Haga.
I dette brevet konstaterte jeg at tjenestedirektivet ikke var bearbeidet godt nok, problemstillinger var ikke godt nok beskrevet og det hele var svært diffust. Man så først at EU la fram et tydelig og ærlig direktiv, som ingen ville ha. -Dette ble nedstemt.
I dette forslaget lå det to prinsipper til grunn i direktivet. Godkjenningsprinsippet og opprinnelseslandsprinsippet. Opprinnelseslandsprinsippet ble tatt ut av direktivet, men ble ikke erstattet av noe. Bestemmelseslandsprinsippet ble foreslått i stedet, men nedstemt. Det ligger altså ingen regler angående dette. Hvis det så skulle oppstå konflikter rundt dette, er det EFTA-domstolen som har siste ord i saken. Domstolen har for øvrig en tendens til å dømme i favør av de 4 friheter.
I forslag nummer 2 tåkela de hele teksten, og gjorde den så utydelig at det faktisk nesten er umulig å være imot den! Vi ser at EU-forkjemperne bruker som et av sine sterkeste argumenter at man ikke kan se noen konsekvenser av direktivet. Men, hva er da vitsen med å innføre det?
Hovedproblemet med direktivet er at den frie flyten av tjenester settes foran kampen mot sosial dumping. Det er slik at mange av de beste tiltakene som kan settes igang mot sosial dumping vil bli forbudt om tjenestedirektivet innføres. Kvinnedominerte lavtlønnsbransjer som rehold, hotell og restaurant er eksempler på bransjer hvor økt handel med tjenester kan føre til mer sosial dumping.
I følge NRK, ser man at andre land i Europa nå forsinker prosessen med å innlemme direktivet i praksis i sitt land, fordi usikkerheten rundt direktivet også er høy i disse landene.
Nå er det slik at det ikke er Senterpartiet i regjering dette står på, heller ikke SV. Her er det AP som har flertall og ønsker muligens å gå inn for at direktivet også skal innlemmes i Norge. Det er viktig at AUF og lokale AP-politikere presser på at AP sentralt ønsker å legge ned veto mot tjenestedirektivet!
mandag 27. oktober 2008
Norsk skole, frafall og nye tider.
Man har den siste tiden sett negative statistikker over frafall i videregående skole i Vestfold, etter en stor debatt som hovedsaklig kom av de nedslående tallene i den internasjonale PISA-undersøkelsen. Dette er kanskje et resultat av feilslåtte reformer, for mange reformer og en feil kurs i utdanningssystemet i Norge. Men det er på tide å se framover og det er på tide og se til Finland, samtidig som vi ivaretar de sterke sidene vi har i norsk skole. I all fokuseringen på de negative statistikkene glemmer man faktisk at trivselen i skolen er høy, man glemmer også at samarbeidet og muntlig framføring som gjør elevene bedre skikket til å å gå ut i arbeidslivet.
Hovedforskjellen mellom Finland og Norge er når ”hjelpen kommer”. I Finland ser man en tidlig innsats, mens den norske skolen har i mange år vært preget av en ”vent og se holdning”, med ingen klar forebygging av bla frafall. Når man først har sett problemet komme, har det vært altfor seint med brannslokning. – Dette er en av de viktigste tiltakene man må ta for seg nå, og det kommer! I følge Stortingsmelding 16 ”Og ingen stod igjen” vil regjeringen nå prioritere tidlig innsats, nå skal problemene i større grad løses, med en gang problemet avdekkes, i likhet med hva nettopp Finland gjør.
Det er særdeles viktig at elevene også velger riktig linje i videregående skole. Til det trengs en god rådgivning ved hver enkelt skole. For å sikre en god rådgivningstjeneste ønsker Senterpartiet å innføre kompetansekrav, hver enkelt rådgiver må ha en faglig bakgrunn, og derfor må det også opprettes gode utdanningsmuligheter.
Det er også positivt at regjeringa har innført et nytt fag på ungdomstrinnet; ”Utdanningsvalg” – som gir ungdomsskoleelevene bedre grunnlag for valg av linje i videregående skole.
I Vestfold tar man problemene nå alvorlig, med innføring av LOS-prosjektet, hvor målet er at frafallet i videregående skole blir lavere i framtida. Det er opp til hver enkelt kommune hvilke tiltak man setter i gang til det forebyggende arbeidet. Det er derfor sentralt at kommunene ser viktigheten med rådgivningstjeneste og tidlig innsats, - det har jeg tro på at de gjør!
Vi er nå klare for en ny tid og ny kurs i norsk skole. Vi må ivareta de sterke sidene våre, men også fjerne svakhetene, eller gjøre de om til styrker.
Hovedforskjellen mellom Finland og Norge er når ”hjelpen kommer”. I Finland ser man en tidlig innsats, mens den norske skolen har i mange år vært preget av en ”vent og se holdning”, med ingen klar forebygging av bla frafall. Når man først har sett problemet komme, har det vært altfor seint med brannslokning. – Dette er en av de viktigste tiltakene man må ta for seg nå, og det kommer! I følge Stortingsmelding 16 ”Og ingen stod igjen” vil regjeringen nå prioritere tidlig innsats, nå skal problemene i større grad løses, med en gang problemet avdekkes, i likhet med hva nettopp Finland gjør.
Det er særdeles viktig at elevene også velger riktig linje i videregående skole. Til det trengs en god rådgivning ved hver enkelt skole. For å sikre en god rådgivningstjeneste ønsker Senterpartiet å innføre kompetansekrav, hver enkelt rådgiver må ha en faglig bakgrunn, og derfor må det også opprettes gode utdanningsmuligheter.
Det er også positivt at regjeringa har innført et nytt fag på ungdomstrinnet; ”Utdanningsvalg” – som gir ungdomsskoleelevene bedre grunnlag for valg av linje i videregående skole.
I Vestfold tar man problemene nå alvorlig, med innføring av LOS-prosjektet, hvor målet er at frafallet i videregående skole blir lavere i framtida. Det er opp til hver enkelt kommune hvilke tiltak man setter i gang til det forebyggende arbeidet. Det er derfor sentralt at kommunene ser viktigheten med rådgivningstjeneste og tidlig innsats, - det har jeg tro på at de gjør!
Vi er nå klare for en ny tid og ny kurs i norsk skole. Vi må ivareta de sterke sidene våre, men også fjerne svakhetene, eller gjøre de om til styrker.
torsdag 16. oktober 2008
Om Fairtrade, usannheter og nye sjanser.
De siste ukene har det versert en del leserinnlegg og mediaoppslag om fairtrade-saken i Hof kommune. Jeg blir ekstremt provosert av enkelte politikeres utspill om usannheter. Ordfører i Hof, Olav Bjørnli mener han ikke har sagt at han ønsker at Hof skal bli en Fairtrade-kommune, og prøver hele tiden å lure seg unna spørsmål fra journalister og spørsmål i leserinnlegg. Jeg hadde en interpellasjon for 8 måneder siden i kommunestyret, hvor spørsmålet til ordfører var: ”Kan ordfører se for seg å arbeide for at Hof skal bli en Fairtrade-kommune?” Ordførerens svar var enkelt: (sitat) ”Ja”.
Når saken kom opp igjen i kommunestyret, bredte det seg en pinlig stillhet blant Høyres representanter, ordfører og varaordfører. Det hadde vært naturlig om ordføreren hadde støttet mitt forslag på at Hof skulle arbeide for å bli sertifisert som Fairtrade-kommune, siden han i februarmøtet sa at han ønsket å arbeide for at Hof skulle bli en Fairtrade-kommune. Likevel stemte han imot. Selvsagt blir det reaksjoner ut av slike handlinger. Det blir da fullstendig latterlig av Høyrepolitikere å stille spørsmål ved nødvendigheten med såpass mye leserinnleggskriving, jeg forstår det kommer ubehagelige spørsmål i leserinnleggene som man prøver å dysse ned, – men å krenke ytringsfriheten blir da fullstendig feil.
Jeg blir nødt til å stille to spørsmål, jamfør ordførerens 2 ulike svar;
Kan man stole på ordførerens svar? Er ja egentlig et ja, eller er ja egentlig et nei, slik det synes i dette tilfellet.
Hvis ja egentlig er et ja, kan man jo da spørre seg om ordføreren setter seg godt nok inn i saker? Besvarer han saker, uten å vite hva han svarer på?
Jeg vil likevel understreke at jeg hadde informert godt om hva fairtrade gikk ut på, i min interpellasjon, samt at kommunestyret i forrige periode fikk en innføring av en ansatt i Fairtrade Max Havelaar.
Det provoserer meg da enda mer at ordføreren ikke har noe å si til sitt forsvar, han mener han har ”alt på det rene” i denne sammenhengen. Han har sendt saken videre til administrasjonens utarbeidelse, og det er alt han lovet etter hans mening. – Da tror jeg han må ta en liten kikk i tidligere saksprotokoller, eller åpne Jarlsberg avis for den saks skyld.
Man skal likevel ikke utelukke at saken er over. Jeg ser fram til at ordføreren gjør det han lovet, og arbeider for at Hof skal bli en Fairtradekommune. Det er aldri for seint!
Se mediaoppslag i Tønsbergs blad:
http://tb.no/article/20080221/NYHETER/737534046
http://tb.no/article/20080918/NYHETER/402643353
http://tb.no/article/20080925/NYHETER/959534364
Når saken kom opp igjen i kommunestyret, bredte det seg en pinlig stillhet blant Høyres representanter, ordfører og varaordfører. Det hadde vært naturlig om ordføreren hadde støttet mitt forslag på at Hof skulle arbeide for å bli sertifisert som Fairtrade-kommune, siden han i februarmøtet sa at han ønsket å arbeide for at Hof skulle bli en Fairtrade-kommune. Likevel stemte han imot. Selvsagt blir det reaksjoner ut av slike handlinger. Det blir da fullstendig latterlig av Høyrepolitikere å stille spørsmål ved nødvendigheten med såpass mye leserinnleggskriving, jeg forstår det kommer ubehagelige spørsmål i leserinnleggene som man prøver å dysse ned, – men å krenke ytringsfriheten blir da fullstendig feil.
Jeg blir nødt til å stille to spørsmål, jamfør ordførerens 2 ulike svar;
Kan man stole på ordførerens svar? Er ja egentlig et ja, eller er ja egentlig et nei, slik det synes i dette tilfellet.
Hvis ja egentlig er et ja, kan man jo da spørre seg om ordføreren setter seg godt nok inn i saker? Besvarer han saker, uten å vite hva han svarer på?
Jeg vil likevel understreke at jeg hadde informert godt om hva fairtrade gikk ut på, i min interpellasjon, samt at kommunestyret i forrige periode fikk en innføring av en ansatt i Fairtrade Max Havelaar.
Det provoserer meg da enda mer at ordføreren ikke har noe å si til sitt forsvar, han mener han har ”alt på det rene” i denne sammenhengen. Han har sendt saken videre til administrasjonens utarbeidelse, og det er alt han lovet etter hans mening. – Da tror jeg han må ta en liten kikk i tidligere saksprotokoller, eller åpne Jarlsberg avis for den saks skyld.
Man skal likevel ikke utelukke at saken er over. Jeg ser fram til at ordføreren gjør det han lovet, og arbeider for at Hof skal bli en Fairtradekommune. Det er aldri for seint!
Se mediaoppslag i Tønsbergs blad:
http://tb.no/article/20080221/NYHETER/737534046
http://tb.no/article/20080918/NYHETER/402643353
http://tb.no/article/20080925/NYHETER/959534364
onsdag 15. oktober 2008
Fylkesanlegg i Vestfold
Saken på fylkesanlegg hadde vi oppe i Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø den 02.09.09. Høyresida og posisjonen mente at saksbehandlinga var for dårlig, bla med feil opplysninger i sakspapirene. Feilene ble oppklart etter brev fra IF Fram, for meg var det ikke behov for en bedre saksbehandling, for meg var ting oppklart, samtidig som jeg hadde gjort opp meg en klar mening i saken. Brit Andresen (Høyre) kom med forslag til vedtak: ”Saken utsettes til neste møte.” Forslaget fikk flertall, jeg kunne da ikke dy meg å understreke hva de egentlig hadde vedtatt. Poenget til opposisjonen var å få saken tilbake igjen neste møte, med riktige saksopplysninger og bedre saksbehandling. Ja, - det er greit nok, men man er jo nødt til å få dette med i vedtaket!
Etter FRP, Høyre og Venstres pinlige forslag til vedtak forrige møte, kom saken igjen opp i dag, tirsdag 14.09. Vi fikk da til et fellesforslag fra alle partiene i utvalget. Høyre, FRP, Venstre, AP, SV og Senterpartiet. Jeg er fornøyd med at høyresiden til slutt fant ut hva de ønsket i saken. Og det er flott at man også kan enes såpass om en sak.
Se tidligere artikkel i Østlandsposten her: http://www.op.no/sport/article3760497.ece
Se utfallet i saken her: http://sak.vfk.no/dlkomm/default.asp
Etter FRP, Høyre og Venstres pinlige forslag til vedtak forrige møte, kom saken igjen opp i dag, tirsdag 14.09. Vi fikk da til et fellesforslag fra alle partiene i utvalget. Høyre, FRP, Venstre, AP, SV og Senterpartiet. Jeg er fornøyd med at høyresiden til slutt fant ut hva de ønsket i saken. Og det er flott at man også kan enes såpass om en sak.
Se tidligere artikkel i Østlandsposten her: http://www.op.no/sport/article3760497.ece
Se utfallet i saken her: http://sak.vfk.no/dlkomm/default.asp
tirsdag 7. oktober 2008
Statsbudsjettet 09
Det var herlig å starte morgenen i dag med statsbudsjettet for 2009. Man ser tydelig at budsjettet har hatt en god innflytelse av SP-politikk; man har en enorm satsing på samferdsel, nok et milliardløft til kommunene, et kulturbudsjett som øker med 10 %, 216 millioner mer til politiet, 6,5 milliarder mer til sykehusene, og ikke minst en god og nødvendig økning på utdanning og forskning.
Man kan også se en god innflytelse av Senterungdommen. Av gode ungdomssaker kan jeg nevne: 1000 nye studentboliger, fullføring av ordningen med gratis læremidler i vgs, en utviding av BSU, styrking av Ungt Entreprenørskap med mye mer.
Tydeligvis, av mangel på ting å kunne kritisere, begynner opposisjonen å klage på punkter, de selv gjorde det dårligere på. Dagfinn Høybråten skyter seg selv fullstendig i foten da han mener regjeringa har gitt opp å avskaffe fattigdommen. Den rødgrønne regjeringa øker bevilgningene med 3,2 milliarder kroner, mens Bondevik II-regjeringa ikke kan vise til mer enn 1,3 milliarder.
Mens opposisjonen sitter på sidelinjen og kritiserer det de selv ikke har gjort bedre tidligere, bygger den rødgrønne regjeringa landet. Og det gjør de utrolig bra!
Man kan også se en god innflytelse av Senterungdommen. Av gode ungdomssaker kan jeg nevne: 1000 nye studentboliger, fullføring av ordningen med gratis læremidler i vgs, en utviding av BSU, styrking av Ungt Entreprenørskap med mye mer.
Tydeligvis, av mangel på ting å kunne kritisere, begynner opposisjonen å klage på punkter, de selv gjorde det dårligere på. Dagfinn Høybråten skyter seg selv fullstendig i foten da han mener regjeringa har gitt opp å avskaffe fattigdommen. Den rødgrønne regjeringa øker bevilgningene med 3,2 milliarder kroner, mens Bondevik II-regjeringa ikke kan vise til mer enn 1,3 milliarder.
Mens opposisjonen sitter på sidelinjen og kritiserer det de selv ikke har gjort bedre tidligere, bygger den rødgrønne regjeringa landet. Og det gjør de utrolig bra!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
