Bonde, sa du?

Dette er et innlegg jeg hadde i generaldebatten på landsmøte i Senterungdommen. Litt langt.

Noe av det som er artigst med landsmøte er at folk får muligheten til å snakke om det de har lyst til. Vi får høre om alt som engasjerer, det er et bredt mangfold.

Noe av det som spesielt engasjerer media og Norges befolkning om dagen, og har gjort det i lang tid er finanskrisa og svineinfluensaen.

Du kan skru på enhver norsk tv-kanal, de vil garantert ha et innslag om hver av krisene.

Men den viktigste krisa snakkes det ikke om, nemlig matvarekrisa.

Det er klart det er snakk om alvorlige kriser, de tidligere nevnte - men alvorlige i forhold til hva?

Virkeligheten er langt mer nyansert enn slik media framstiller den. For å nevne noe; 550 mennesker tar selvmord i Norge hvert år, samtidig har vi 4000-6000 årlige selvmordsforsøk. Det er flere flyktninger i dag som flykter fra klimaproblemene enn personer som fryter fra krig og konflikt

Og det er 30 000 mennesker som dør av sult hver eneste dag. Vi veit også at 1 milliard mennesker legger seg sultne hver eneste dag.

Er ikke dette en krise som fortjener stor plass i dagens mediabilde?

Vel, hvis ikke journalistene ønsker å sette det på dagsorden, er det vår oppgave å gjøre det. - Landsmøte, jeg har oppdaga norsk landbruk!

Senterpartiet har lenge blitt stempla som bondepartiet og bare som et bondeparti. Dette er noe av det som har irritert meg mest med partiet, og folks oppfatninger.
Hver gang noen har konfrontert meg med det, har jeg heller vist til de andre gode sakene vi har.

Som 1.kandidat i Vestfold ville jeg ikke engang nevne temaet. I løpet av valgkampen skifta jeg strategi.

Jeg har ingen direkte kontakt med norsk landbruk, jeg er ikke bonde sjøl, mamma og pappa er ikke bønder og mine besteforeldre har ikke vært det.

Men likevel synes jeg det er dritkult å gå med bonde-t-skjorta mi, det hadde jeg ikke syntes for 5 år siden, eller et halvt år siden.

Når jeg seinere i valgkampen ble konfrontert med bondepartistempelet snakket jeg det ikke bort med andre gode saker, men faktisk bekrefta at det stemte, men samtidig la til at Senterpartiet må også da være det partiet som er best på å vise internasjonal solidaritet. Verden er ytterst avhengig av norsk matproduksjon!

I stedet for å ta maten ut av munnen på fattige barn i Afrika, kan vi selv produsere mat til egen befolkning.

Landbrukspolitikk vil være en av våre viktigste saker framover, og jeg mener at nettopp denne saken vil vi kapre byvelgere på.

Jeg tror vi har et stemningsskifte i Norge. Det begynner å bli mer populært å være bonde. Statuen heves, tanken om internasjonal solidaritet skal vi legge enda mer trykk på.

Vi skal utnytte oss av dette, og bli større og mer slagkraftig, ikke på tross av - men på grunn av vår landbrukspolitikk.

Det er kanskje unødvendig i denne forsamling, men jeg oppfordrer alle, også de som bor i byen å være stolt av norsk landbruk, vær stolt av vårt bondestempel, å være bonde er verdens viktigste yrke. Sett matproduksjon på dagsorden!