Good-bye Rwanda.

Vel hjemme i Norge igjen. Var ikke morsomt å reise på torsdag, og hadde ikke lyst til å dra hjem. Men litt deilig å være hjemme igjen. Og deilig med såpass fint vær:)

Det som er flott, er at jeg enda ikke har vært ved Lake Kivu og har fortsatt noen ting "ugjort" i landet, så jeg må vel reise tilbake igjen. Jeg var ikke så godt forberedt på hvor trist det ville være å reise. Men hadde en hyggelig siste dag.

Fy søren, for en tur! Og for et godt utført feltarbeid. Jeg er overraska over så mye som har skjedd, hvor mye jeg har opplevd, hvor mange mennesker jeg har blitt kjent med og hvor godt materiale jeg har til bacheloroppgava.

Har hilst på gorillaene og sett mye flott natur, nytt sola og blitt "frelst" flere ganger og aldri blitt bedt for så mye. Men, det som har gjort mest inntrykk er alle menneskene jeg har blitt kjent med.

Jeg har hatt flere veldig sterke og "tunge" intervjuer, de fattigste av de fattige, intervju med offer fra folkemordet og vedkommenes forbryter, delt ut mat til gatebarn, dansa med gatebarn og hørt mange historier.

Sport, spesielt fotball og kirka er noe som er til stede i "alles" liv. Jeg er overraska over hvor stabilt landet synes å være, samtidig som mange av mine fordommer har blitt "bekrefta". Jeg har lært utrolig mye, og forstår kanskje en tankegang i forhold til folkemordet som er helt annerledes enn min egen, men som jeg likevel skjønner at folk har.

Jeg har aldri før opplevd at det er så smart å lære seg noen gloser av det lokale språket. Jeg har aldri før følt et så ubehag over å måtte tenke på at alt jeg gjør kan overvåkes. Har aldri før, vært så fyllesjuk.

Har vært "ulovlig innvandrer". Har plumpa skikkelig (i regnvann, til navlen). Har spist frokost med ambassadøren og middag med en pastor. Har levd som en "local" men også vært skikkelig turist enkelte dager.

Jeg ville gjerne besøkt både Lake Kivu og nasjonalparken Akagera, men da er det en ekstremt god grunn til å reise tilbake. Det er jeg nødt til.

På vei mot et overvåkingssamfunn?

I disse dager pågår det en bloggstafett med klar tale til regjeringa: Ta et standpunkt!

Saken vil ikke behandles i regjeringa før valget. Men Senterpartiets leder, Liv Signe Navarsete har gitt klar beskjed hva SP vil gjøre i denne saken; Veto!

EUs datalagringsdirektiv ble vedtatt i 2006. Direktivet skal gjøre det enklere å avdekke alvorlig kriminalitet. Dette fører til at personlig informasjon skal lagres i minst 6 måneder.

Datalagringsdirektivet bør ikke innføres i Norge. AP og SV bør støtte oss i regjering, bruke de rettighetene vi har gjennom EØS-avtalen og legge ned veto!

Alle med telefon eller pc, vil til enhver tid bli registrert hvor man befinner seg og hvem man kommuniserer med.

Dette er et skritt mot et overvåkingssamfunn, som jeg ikke kan godta. Når opplysninger blir lagret i så lang tid som det direktivet legger opp til, er det en viss fare for at opplysningene kan misbrukes eller lekkes ut.

For mindre enn et år siden var personnummeret til mange nordmenn på avveie. Ved en feil hadde skattedirektoratet sendt ut personlige opplysninger til 10 ulike aviser.

Den samme glippen kan skje med de opplysningene som registreres med datalagringsdirektivet. Dette kan få alvorlige konsekvenser.

Jeg er glad for at Liv Signe har gått ut med klar beskjed. Senterpartiet er garantisten mot et EU-medlemsskap, og vi er ikke redd for å bruke de rettighetene vi har i EØS-avtalen!