"Bruk hodet, vi har bare en klode"

For de på min alder, vil denne sangstrofen kanskje virke kjent? Den er tatt fra Blekkulf (en miljøorganisasjon for unge).

For 12-14 år siden husker jeg at min søster og jeg gikk hjem etter å ha kjøpt is på butikken. Da vi så at noen hadde kastet søppel i veikanten var reaksjonen: ”Åhh, de er dumme de som har kastet det!”, også tok vi med oss søppelet og kastet det selv.

Blekkulf var et av idolene våre, og miljøbevisstheten var tilstedet tidlig.

Mandag og tirsdag denne uken, har jeg deltatt på Nansen Ung-konferansen hvor FNs høykommissær for flyktninger, Erik Solheim, EUs kommissær for internasjonalt samarbeid og Jan Egeland var blant foredragsholderne.

Dette seminaret har gått i parallell med Nansen Konferansen og begge konferanser tok for seg klimautfordringer større enn søppelet jeg fant i veikanten. Hovedtemaet har vært flyktninger i forbindelse med klimaendringer.

I fjor måtte 42 millioner mennesker flykte på grunn av klimaendringer. Problemene påvirker mest de fattige i verden. Som Jan Egeland sa: ”De som i minst mulig grad har forårsaket klimaendringene, rammes først av dem. Og vi som i størst grad har forårsaka klimaendringene rammes nesten ikke”.

Budskapet er tydelig, men ikke overraskende; om vi skal senke farten på problemene, må vi redusere CO2-utslipp. Vi må forandre livsstilen vår.

Skal vi nå målet med CO2-reduksjon, vil det ifølge Cicero koste 5 milliarder kroner for samfunnet hvert år. I første omgang kan dette høres ekstremt mye ut, men om vi tar en nærmere titt ser vi at det kun er litt mer enn hva vi bruker i julegaver (3.3milliarder), og litt mindre enn vi kjøper av kosmetikk hvert år (8 milliarder).

Slike begrensninger kan fort virke flåsete, men de viser også at det å gjøre noe med klimautfordringene er et spørsmål om vilje.

Det er spørsmål om politisk vilje, men det er også spørsmål om vilje fra deg og meg.

Spørsmålet er: ville du forandret livsstilen din? Ville du plukket opp søppelet i veikanten?

Vi miljødetektiver må passe på, for fremtiden begynner nå!

I dag markeres verdens miljødag. Verdens miljøverndag ble stiftet av FN i 1972. Dagen min tilbringes på kandidatskolering på Vettre.

Tidligere har jeg skrevet ulike blogginnlegg om klimakrisa, finanskrisa og matvarekrisa. Økonomi og finans tar mye av mediabildet, kanskje altfor mye?

All fokuseringen på finanskrisa går på bekostning av andre viktige saker, som miljøsaken. Ja! -Finanskrisa er en alvorlig sak som går utover mange uskyldige mennesker, men klimakrisa og matvarekrisa får lite oppmerksomhet. Forskjellen på disse krisene er kanskje det at disse krisene først og fremst ikke går utover den norske befolkning. Dette er kanskje også årsaken til at finanskrisa tar mye av oppmerksomheten?

Følgene av klimakrisa vil hovedsaklig gå utover de fattigeste i verden. Mens den rike verden har bidratt til de menneskeskapte klimaendringene har vi et ansvar for at utslippene reduseres! Senterpartiet bruker følgende overskrift i årets miljødag-brosjyre; Vi er med på leken - de betaler steken.

Først og fremst har vi 1 milliard mennesker i verden som sulter. Innen 2020 er vi nødt til å produsere dobbelt så mye mat enn det vi produserer i dag for å møte verdens behov. Med klimaendringene vil det bli vanskeligere å produsere mat i utviklingslandene. Dessuten har vi et enormt antall klimaflyktninger, i følge FN er det flere som flykter fra klima enn de som flykter fra krig og konflikt.

Vi har store og alvorlige utfordringer foran oss, vi må handle nå! Når vi da ser at det store fokuset finanskrisa får er jeg redd for at man "glemmer" både klimakrisa og matvarekrisa. - Det må ikke skje. Nå har vi vært med på leken i mange år, da må vi være med å betale for våre handlinger. Slik at vi reduserer resultatet av krisa for de som ikke har hatt mulighet til den industrialiseringa vi har hatt.

Dagen ble markert på Eidsvolls plass, foran Stortinget med Miljøagentene som arrangør. På rommet mitt hjemme hos foreldrene mine ligger det mange Blekkulf-hefter, selv var jeg også en miljødetektiv når jeg var liten. Miljøagentene arrangerte en morsom konkurranse mellom partiene. Det ble en tøff kamp. Prinsesse Ingrid Alexandra bidrog også med elektriske gjenstander i innsamlingen. Det er flott!

Svulstig sagt, men likevel sant; Historien er skrevet av andre, framtiden skapes av oss!