Bistand - det nytter!

En av de største begivenhetene i Norge er avviklet for noen måneder siden, ja - jeg snakker om TV-aksjonen. Aksjonen var nok en gang vellykket og samlet inn verdifulle kroner som vil hjelpe tusenvis av mennesker i utviklingsland.

Tross kritikk mot bistand har jeg fortsatt tro på konseptet, det vil alltid være et forbedringspotensiale, men bistand fungerer! Og Norges hjelp utgjør en forskjell.

Spørsmålet jeg imidlertid sitter igjen med er hvorfor norske innbyggere ønsker å hjelpe for eksempel kvinner i fattige land?
– Er det av ren skjær godhet og et håp om at akkurat mine penger vil kunne hjelpe mange til et bedre liv, eller er det for å kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet?

Vi har 2 kriser i verden som virker hardere inn på utviklingslandene, enn det finanskrisen gjør og det er matvare og klimakrisen. Klimautfordringene vi står ovenfor i årene fremover vil gå hard utover befolkningene i de fattigste landene i verden.

Nå er det klart at de pengene CARE får til sitt arbeid vil ha enormt mye å si for tusenvis av mennesker. Men utfordringene og problemene i fattige land er komplekse og er sammensatt av flere elementer.

Min påstand er at hvis ikke den internasjonale verdensorden klarer å enes om en bærekraftig løsning på klimautfordringene, eller en mer rettferdig fordeling av godene i verden – vil vi heller ikke nå målet om å utvikle de fattige landene
til å bli bærekraftige nasjoner og stater.

Enkelthendelser som TV-aksjonen, samt nødhjelpsarbeid i for eksempel sultkriser trekkertil seg mer oppmerksomhet enn det "daglige" bistandsarbeidet som skjer i verden.

Hvem fokuserer noen gang på at det dør et barn hvert eneste sekund av sult?

Hvem fokuserer på at det er flere klimaflyktninger i verden enn det er flyktninger fra krig og konflikt?

Jeg er redd fokuset på bistandsarbeidet som gjøres hver dag vil tape pga tidvis fravær og fokus på dette viktige arbeidet.

Når alt kommer til alt, vil det stå på vilje og det vil stå på penger.

Spørsmålet er om de rike enkeltmenneskene i verden og om de rike landene vil ta sitt ansvar i klimaforhandlingene, disse dager i København. Det er helt klart at de rike landene må ta en mye større del av kaka, enn det utviklingslandene skal gjøre. Uavhengig av motiv håper jeg verdens rikeste land ser dette klart.

Det ser ut til at Gro mener noe av det samme, sjekk ut artikkelen i Aftenposten

Vår viktigste ressurs.

I år har jeg tatt et fag i statsvitenskap, hovedforeleser var Terje Tvedt. Tvedt fremsatte en teori om vannets framtid, og hvordan vann har påvirket oss opp gjennom tidene.

Teorien som jeg er meget fan av og virkelig tro på, går ut på at vannet som er jordas og menneskenes viktigste ressurs har påvirket menneskers handlinger, og vil også gjøre det i framtida. Vann vil/og har påvirket mennersker handlinger sterkere enn noen annen ressurs. Både i krig og fred.

Med klimaendringene vil usikkerheten om vi lever i et århundre med tørke, eller et århundre med flom bli enda større.

Norges befolkning må være jordas heldigste innbyggere! Vi lever rett og slett i luksus. Tusenvis av liter vann blir kjøpt på flaske i butikken. Men er dette så ekstremt mye mer eksklusivt enn det som vi for eksempel vanner blomstene våre med?

Det tror ikke jeg.

I Norge er til og med dovannet reint nok til å drikkes! Vi kan drikke vannet som renner i dusjen! - Det er det ikke mange land som kan, likevel kjøper vi vann på flaske.

Vi må da være utrolig naive som lar oss lure av de 'eksklusive' vannkildene som tappes på flaske?!

I Vestfold får vi vann fra Eikern som ligger rett utafor døra mi, og fra Farris som ligger sør i fylket. Takke meg til dette vannet som er helt gratis, reint og veldig godt!

Vi miljødetektiver må passe på, for fremtiden begynner nå!

I dag markeres verdens miljødag. Verdens miljøverndag ble stiftet av FN i 1972. Dagen min tilbringes på kandidatskolering på Vettre.

Tidligere har jeg skrevet ulike blogginnlegg om klimakrisa, finanskrisa og matvarekrisa. Økonomi og finans tar mye av mediabildet, kanskje altfor mye?

All fokuseringen på finanskrisa går på bekostning av andre viktige saker, som miljøsaken. Ja! -Finanskrisa er en alvorlig sak som går utover mange uskyldige mennesker, men klimakrisa og matvarekrisa får lite oppmerksomhet. Forskjellen på disse krisene er kanskje det at disse krisene først og fremst ikke går utover den norske befolkning. Dette er kanskje også årsaken til at finanskrisa tar mye av oppmerksomheten?

Følgene av klimakrisa vil hovedsaklig gå utover de fattigeste i verden. Mens den rike verden har bidratt til de menneskeskapte klimaendringene har vi et ansvar for at utslippene reduseres! Senterpartiet bruker følgende overskrift i årets miljødag-brosjyre; Vi er med på leken - de betaler steken.

Først og fremst har vi 1 milliard mennesker i verden som sulter. Innen 2020 er vi nødt til å produsere dobbelt så mye mat enn det vi produserer i dag for å møte verdens behov. Med klimaendringene vil det bli vanskeligere å produsere mat i utviklingslandene. Dessuten har vi et enormt antall klimaflyktninger, i følge FN er det flere som flykter fra klima enn de som flykter fra krig og konflikt.

Vi har store og alvorlige utfordringer foran oss, vi må handle nå! Når vi da ser at det store fokuset finanskrisa får er jeg redd for at man "glemmer" både klimakrisa og matvarekrisa. - Det må ikke skje. Nå har vi vært med på leken i mange år, da må vi være med å betale for våre handlinger. Slik at vi reduserer resultatet av krisa for de som ikke har hatt mulighet til den industrialiseringa vi har hatt.

Dagen ble markert på Eidsvolls plass, foran Stortinget med Miljøagentene som arrangør. På rommet mitt hjemme hos foreldrene mine ligger det mange Blekkulf-hefter, selv var jeg også en miljødetektiv når jeg var liten. Miljøagentene arrangerte en morsom konkurranse mellom partiene. Det ble en tøff kamp. Prinsesse Ingrid Alexandra bidrog også med elektriske gjenstander i innsamlingen. Det er flott!

Svulstig sagt, men likevel sant; Historien er skrevet av andre, framtiden skapes av oss!

Grønne tiltak gir grønne arbeidsplasser!

I forbindelse med tiltakspakken som regjeringa la fram i januar ble det bevilget 1,2 milliarder kroner til Enova. Av disse 1,2 milliardene er 400 millioner kroner til energieffektiviseringstiltak i forbindelse med rehabilitering av offentlige bygg. Dette vil gi et solid løft for energieffektivisering av offentlige bygg, samtidig som det bidrar til å skape viktige arbeidsplasser!

Disse pengene kommer godt med i disse tider med en pågående finanskrise og klimakrise. I tillegg til en grønn energiomlegging er vi med på å skape grønne arbeidsplasser. Dessuten er det viktig å gi økt støtte til Enova, for å sikre en raskere omlegging til miljøvennlig energibruk og energiproduksjon.

Vestfold har nytt godt av disse midlene. Horten, Larvik, Re, Sandefjord, Tønsberg, Stokke og Nøtterøy har fått innvilget støtte til energieffektiviseringstiltak. Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke omleggingen av energibruk og energiproduksjon i en miljøvennlig retning. Disse tiltakene er i tråd med den brede enigheten fra klimaforliket i Stortinget. Dette er et skritt i riktig retning! Det er nødvendig at staten og kommunene går foran som et godt eksempel i klimautfordringene, slik at også privatpersoner følger på.

Les saken i Øyene!