Bistand - det nytter!

En av de største begivenhetene i Norge er avviklet for noen måneder siden, ja - jeg snakker om TV-aksjonen. Aksjonen var nok en gang vellykket og samlet inn verdifulle kroner som vil hjelpe tusenvis av mennesker i utviklingsland.

Tross kritikk mot bistand har jeg fortsatt tro på konseptet, det vil alltid være et forbedringspotensiale, men bistand fungerer! Og Norges hjelp utgjør en forskjell.

Spørsmålet jeg imidlertid sitter igjen med er hvorfor norske innbyggere ønsker å hjelpe for eksempel kvinner i fattige land?
– Er det av ren skjær godhet og et håp om at akkurat mine penger vil kunne hjelpe mange til et bedre liv, eller er det for å kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet?

Vi har 2 kriser i verden som virker hardere inn på utviklingslandene, enn det finanskrisen gjør og det er matvare og klimakrisen. Klimautfordringene vi står ovenfor i årene fremover vil gå hard utover befolkningene i de fattigste landene i verden.

Nå er det klart at de pengene CARE får til sitt arbeid vil ha enormt mye å si for tusenvis av mennesker. Men utfordringene og problemene i fattige land er komplekse og er sammensatt av flere elementer.

Min påstand er at hvis ikke den internasjonale verdensorden klarer å enes om en bærekraftig løsning på klimautfordringene, eller en mer rettferdig fordeling av godene i verden – vil vi heller ikke nå målet om å utvikle de fattige landene
til å bli bærekraftige nasjoner og stater.

Enkelthendelser som TV-aksjonen, samt nødhjelpsarbeid i for eksempel sultkriser trekkertil seg mer oppmerksomhet enn det "daglige" bistandsarbeidet som skjer i verden.

Hvem fokuserer noen gang på at det dør et barn hvert eneste sekund av sult?

Hvem fokuserer på at det er flere klimaflyktninger i verden enn det er flyktninger fra krig og konflikt?

Jeg er redd fokuset på bistandsarbeidet som gjøres hver dag vil tape pga tidvis fravær og fokus på dette viktige arbeidet.

Når alt kommer til alt, vil det stå på vilje og det vil stå på penger.

Spørsmålet er om de rike enkeltmenneskene i verden og om de rike landene vil ta sitt ansvar i klimaforhandlingene, disse dager i København. Det er helt klart at de rike landene må ta en mye større del av kaka, enn det utviklingslandene skal gjøre. Uavhengig av motiv håper jeg verdens rikeste land ser dette klart.

Det ser ut til at Gro mener noe av det samme, sjekk ut artikkelen i Aftenposten

Bonde, sa du?

Dette er et innlegg jeg hadde i generaldebatten på landsmøte i Senterungdommen. Litt langt.

Noe av det som er artigst med landsmøte er at folk får muligheten til å snakke om det de har lyst til. Vi får høre om alt som engasjerer, det er et bredt mangfold.

Noe av det som spesielt engasjerer media og Norges befolkning om dagen, og har gjort det i lang tid er finanskrisa og svineinfluensaen.

Du kan skru på enhver norsk tv-kanal, de vil garantert ha et innslag om hver av krisene.

Men den viktigste krisa snakkes det ikke om, nemlig matvarekrisa.

Det er klart det er snakk om alvorlige kriser, de tidligere nevnte - men alvorlige i forhold til hva?

Virkeligheten er langt mer nyansert enn slik media framstiller den. For å nevne noe; 550 mennesker tar selvmord i Norge hvert år, samtidig har vi 4000-6000 årlige selvmordsforsøk. Det er flere flyktninger i dag som flykter fra klimaproblemene enn personer som fryter fra krig og konflikt

Og det er 30 000 mennesker som dør av sult hver eneste dag. Vi veit også at 1 milliard mennesker legger seg sultne hver eneste dag.

Er ikke dette en krise som fortjener stor plass i dagens mediabilde?

Vel, hvis ikke journalistene ønsker å sette det på dagsorden, er det vår oppgave å gjøre det. - Landsmøte, jeg har oppdaga norsk landbruk!

Senterpartiet har lenge blitt stempla som bondepartiet og bare som et bondeparti. Dette er noe av det som har irritert meg mest med partiet, og folks oppfatninger.
Hver gang noen har konfrontert meg med det, har jeg heller vist til de andre gode sakene vi har.

Som 1.kandidat i Vestfold ville jeg ikke engang nevne temaet. I løpet av valgkampen skifta jeg strategi.

Jeg har ingen direkte kontakt med norsk landbruk, jeg er ikke bonde sjøl, mamma og pappa er ikke bønder og mine besteforeldre har ikke vært det.

Men likevel synes jeg det er dritkult å gå med bonde-t-skjorta mi, det hadde jeg ikke syntes for 5 år siden, eller et halvt år siden.

Når jeg seinere i valgkampen ble konfrontert med bondepartistempelet snakket jeg det ikke bort med andre gode saker, men faktisk bekrefta at det stemte, men samtidig la til at Senterpartiet må også da være det partiet som er best på å vise internasjonal solidaritet. Verden er ytterst avhengig av norsk matproduksjon!

I stedet for å ta maten ut av munnen på fattige barn i Afrika, kan vi selv produsere mat til egen befolkning.

Landbrukspolitikk vil være en av våre viktigste saker framover, og jeg mener at nettopp denne saken vil vi kapre byvelgere på.

Jeg tror vi har et stemningsskifte i Norge. Det begynner å bli mer populært å være bonde. Statuen heves, tanken om internasjonal solidaritet skal vi legge enda mer trykk på.

Vi skal utnytte oss av dette, og bli større og mer slagkraftig, ikke på tross av - men på grunn av vår landbrukspolitikk.

Det er kanskje unødvendig i denne forsamling, men jeg oppfordrer alle, også de som bor i byen å være stolt av norsk landbruk, vær stolt av vårt bondestempel, å være bonde er verdens viktigste yrke. Sett matproduksjon på dagsorden!

Vi miljødetektiver må passe på, for fremtiden begynner nå!

I dag markeres verdens miljødag. Verdens miljøverndag ble stiftet av FN i 1972. Dagen min tilbringes på kandidatskolering på Vettre.

Tidligere har jeg skrevet ulike blogginnlegg om klimakrisa, finanskrisa og matvarekrisa. Økonomi og finans tar mye av mediabildet, kanskje altfor mye?

All fokuseringen på finanskrisa går på bekostning av andre viktige saker, som miljøsaken. Ja! -Finanskrisa er en alvorlig sak som går utover mange uskyldige mennesker, men klimakrisa og matvarekrisa får lite oppmerksomhet. Forskjellen på disse krisene er kanskje det at disse krisene først og fremst ikke går utover den norske befolkning. Dette er kanskje også årsaken til at finanskrisa tar mye av oppmerksomheten?

Følgene av klimakrisa vil hovedsaklig gå utover de fattigeste i verden. Mens den rike verden har bidratt til de menneskeskapte klimaendringene har vi et ansvar for at utslippene reduseres! Senterpartiet bruker følgende overskrift i årets miljødag-brosjyre; Vi er med på leken - de betaler steken.

Først og fremst har vi 1 milliard mennesker i verden som sulter. Innen 2020 er vi nødt til å produsere dobbelt så mye mat enn det vi produserer i dag for å møte verdens behov. Med klimaendringene vil det bli vanskeligere å produsere mat i utviklingslandene. Dessuten har vi et enormt antall klimaflyktninger, i følge FN er det flere som flykter fra klima enn de som flykter fra krig og konflikt.

Vi har store og alvorlige utfordringer foran oss, vi må handle nå! Når vi da ser at det store fokuset finanskrisa får er jeg redd for at man "glemmer" både klimakrisa og matvarekrisa. - Det må ikke skje. Nå har vi vært med på leken i mange år, da må vi være med å betale for våre handlinger. Slik at vi reduserer resultatet av krisa for de som ikke har hatt mulighet til den industrialiseringa vi har hatt.

Dagen ble markert på Eidsvolls plass, foran Stortinget med Miljøagentene som arrangør. På rommet mitt hjemme hos foreldrene mine ligger det mange Blekkulf-hefter, selv var jeg også en miljødetektiv når jeg var liten. Miljøagentene arrangerte en morsom konkurranse mellom partiene. Det ble en tøff kamp. Prinsesse Ingrid Alexandra bidrog også med elektriske gjenstander i innsamlingen. Det er flott!

Svulstig sagt, men likevel sant; Historien er skrevet av andre, framtiden skapes av oss!

Grønne tiltak gir grønne arbeidsplasser!

I forbindelse med tiltakspakken som regjeringa la fram i januar ble det bevilget 1,2 milliarder kroner til Enova. Av disse 1,2 milliardene er 400 millioner kroner til energieffektiviseringstiltak i forbindelse med rehabilitering av offentlige bygg. Dette vil gi et solid løft for energieffektivisering av offentlige bygg, samtidig som det bidrar til å skape viktige arbeidsplasser!

Disse pengene kommer godt med i disse tider med en pågående finanskrise og klimakrise. I tillegg til en grønn energiomlegging er vi med på å skape grønne arbeidsplasser. Dessuten er det viktig å gi økt støtte til Enova, for å sikre en raskere omlegging til miljøvennlig energibruk og energiproduksjon.

Vestfold har nytt godt av disse midlene. Horten, Larvik, Re, Sandefjord, Tønsberg, Stokke og Nøtterøy har fått innvilget støtte til energieffektiviseringstiltak. Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke omleggingen av energibruk og energiproduksjon i en miljøvennlig retning. Disse tiltakene er i tråd med den brede enigheten fra klimaforliket i Stortinget. Dette er et skritt i riktig retning! Det er nødvendig at staten og kommunene går foran som et godt eksempel i klimautfordringene, slik at også privatpersoner følger på.

Les saken i Øyene!

Finanskrise = dårlig psykisk helse?

I flere måneder har finanskrisa hengt over oss. Ved utgangen av mars var det 3938 arbeidsledige i Vestfold, det vil si en prosentøkning på 93% fra fjorårets måling. Men utgangspunktet i Norge før krisa kunne ikke vært bedre, selv om vi hadde en økning av arbeidsledigheten på 93% utgjør ledigheten nå 3,4 % av arbeidsstyrken. Regjeringas politikk har vært å bruke lite penger i oppgangstider, slik at man kan bruke mer penger i nedgangstider.

Selv om økningen av arbeidsledige kan virke slående, og krisa som påvirker nesten hele verden gjør sterke inntrykk, er det kun 17% som mener de er rammet av finanskrisa. Men de uskyldige som rammes, rammes hardt. Samtidig vet vi dessverre at dette ikke er slutten på visa, det vil bli permitteringer framover, det vil bli flere konkurser og det vil bli flere arbeidsledige.

Når arbeidsledigheten stiger, minker selvtilfredsheten og misnøyen øker blant folk. Framover vil det bli desto viktigere å ta psykisk helsevern på alvor. Vi vet at 50% av alle mennesker vil ha alvorlige psykiske lidelser i løpet av et liv, tallet vil ikke minske med finanskrisa. Det er nødvendig at tilbudet blir mer tilpasset pasientene og det er viktig at hjelpa kommer raskere samtidig som den blir bedre.