Innlegg på landsmøte i SP

Gode landsmøte!

Noe av det som er artigst med landsmøte er at det blir tatt opp mange ulike temaer fra talerstolen. Men noen temaer er alvorligere enn andre.
Jeg skal snakke om et sånt tema.

For 4 år siden led venninna mi av spiseforstyrrelser, for 10 år siden ble hun mobbet. Begge gangene fikk hun hjelp, men hjelpa var ikke god nok og den kom altfor seint.

Vi vet at hver tredje ungdom stryker eller slutter videregående skole før de er ferdig. Og halvparten av oss kommer til å oppleve alvorlige psykiske lidelser i løpet av livet. Samtidig ser vi at norske elever scorer dårlig på internasjonale skoleundersøkelser. Har dette noen sammenheng?

I det siste har man sett en sterk fokusering på viktigheten av tidlig innsats. Jo tidligere en ressurssvak elev får tilpasset opplæring jo bedre, og jo tidligere denne eleven får støtte og føler man kan mestre noe, - jo bedre.

Jeg tror det er viktig å la lærere være lærere og gjøre det de skal, samtidig som vi får et samarbeid med et godt utdanna personell som kan takle de andre utfordringene.

Det er nødvendig med god rehabilitering og godt samarbeid mellom sektorer, det er nødvendig med flere psykologer og spesialutdanna personell i kommunehelsetjenesten. Det er nødvendig med økt kompetanse og mer brukermedvirkning. Men det er ikke minst nødvendig, med en god forebygging slik at man ikke havner med utfordringer i utgangspunktet.

Stortinget har sagt at det skal satses på innsats tidlig i skoleløpet. Det er vel og bra, - men jeg er bekymra for at man ikke har bevilget nok penger. Da blir resultetet at vi stiller opp for de yngste elevene, men at vi ikke har ressurser til å hjelpe de som fortsatt sliter seint i skoleløpet.

Jeg veit at SP har viljen og evnen til å gi kommunene mer penger. Nå er vi nødt til å overbevise resten av partiene på Stortinget også!

Landsmøte, jeg mener det er en sammenheng mellom dårlig resultater på Pisa-undersøkelser, ungdom som stryker eller slutter videregående skole og de som har alvorlige psykiske lidelser. Skal vi få til å stille opp for sånne som venninna mi, trengs det ganske enkelt;
mer penger på bordet.

Det skal vi få til, og da er jeg sikker på at blir færre venninner i norske skoleklasser som vil trenge denne hjelpa i framtida. Og kanskje, kan jeg holde innlegg om et litt lystigere tema på neste landsmøte?

Takk