fredag 6. mars 2009

Gambia - Smilets land





Gambia er den minste staten på det afrikanske kontinentet, Gambia er et fattig land, dårlig demokrati, dobbeltmoral og en del korrupsjon, men humøret menneskene har, kan ingen ta fra dem. Gambias nasjonale motto er ”Progress, Peace and Prosperity”, folkets slagord hører du uansett hvor du går; ”It’s nice to be nice, you know”.

Uavhengighetsdagen og åpenhet
Vi var så heldige å være i Gambia på deres nasjonaldag 18.Februar. I år var det 44 år siden Gambia ble uavhengig fra britisk kolonistyre. Vi tilbrakte dagen med 100 000 gambiere på en stadion i Serrekunda, Gambias største by. Her gikk militæret, garden, brannmenner, politimenner og skoleelever i parade foran oss. Mye liv, dans og musikk i enkelte grupper og intet i andre. Tenkemåten i Gambia er fullstendig annerledes fra norsk kultur og norsk tankegang. Det er fullstendig ulovlig med homofili, da blir du drept. Og det er heller ikke lov å være transvestitt, men i toget hadde flere menn kledd seg ut som damer. Denne ”åpenheten” merket vi til flere ganger. Nesten uansett hva det var vi spurte om, kunne de snakke om det selv om det var ulovlig å praktisere det.

“The poorer you are, the happier you get”
Dette sa “sjåføren vår” Baboucarr når vi snakket om utbredelse av fattigdommen i landet. Den vanlige mannen i Gambia er ikke rik. Det er mange som ikke vet hva de vil spise ved neste måltid og om det i det hele tatt vil bli noen flere måltider den dagen. Arbeidsmarkedet er også veldig ustabilt. Du er heldig hvis du har jobb enkelte deler av året. I regntida er det lavsesong, det er lite turister og mange går arbeidsledige, i tillegg er det mye regn som fører til sykdommer som bla Malaria. Men, uansett hvor dårlig det står til med folk, er gambierne flinke til å dele! Du deler lønnen din med familien du bor med, og kanskje sender du penger til dine foreldre eller søsken hvis du ikke bor med de.
Vi fikk invitasjon fra Sonko, politimannen fra Barra om å være med han og se hjemmet hans. Gambierne er veldig opptatt av å vise fram hjemmet sitt. Selv om dette var en av de ” litt bedre” situerte familiene, med TV og kontantkort på elektrisitet (!) var delingen også god her. Sonko hadde kjøpt inn brus til oss gjestene. Det var ikke særlig moro å stå å drikke en brus hver, mens 20 unger stod å så på oss. Siden vi var gjester, så ville de ikke at vi skulle gi til de. Men, Sonko hadde også kjøpt et par brus som ungene kunne dele på. Da satt de på rad og rekke og delte broderlig seg i mellom.

De som jobbet på hotellet vårt tjente ca 50 dalasi pr dag, dette tilsier 14,7 norske kroner. Ris er essensielt for gambianerne og en pakke med ris på 50 kg kostet 235 kroner. Denne pakka holdt noen dager, men med flere koner og mange barn er ikke dette ekstremt billig. Bensinprisen kostet for øvrig 10 norske kroner pr liter! I forhold til norske priser, er jo dette rett og slett latterlig.

Dobbeltmoral og korrupt regime
Gambia har valg, om de er frie eller ikke er et annet spørsmål. PresidentenYahya Jammeh tok over landet i 1994, i et militærkupp, siden har han sittet med makta. Det eksisterer flere partier i Gambia idag, det ble tillatt i 1996, men Jammehs parti har flertall. Tidligere skrev jeg at gambierne var åpne om nesten alt. Alt utenom politisk styresett. De vi ble ble best kjent med begynte å fortelle oss litt likevel. En av de første som begynte å snakke var en av de som viste oss litt rundt. Etter å ha snakket litt, spurte jeg om hvem som styrte landet. Det er militært regime sa han, - men det er hysjhysj. En annen vi ble kjent med var borgermester i et område av Gambia, han hadde blitt arrestert fordi han ønsket å stille til valg som president, og en 25 årig ferdigutdannet jurist fikk ikke jobb. Media blir styrt av styresmaktene. Han visste godt at hvis han skrev noe kritisk om landet ble han drept.

Mange steder stod det tomme ”spøkelseshus”, som tidligere hadde vært restauranter og utesteder, driverne/eierne av disse stedene hadde kommet i konflikt med styresmaktene og måtte dermed legge ned drifta.


Dobbeltmoral er et av elementene som kjennetegner korrupsjon, det merket vi litt til i Gambia. Noen fortalte oss at Presidenten har skrevet under en internasjonal avtale som tilsier at omskjæring av jenter er ulovlig. Men alle imamene i landet gikk mot han. Omskjæring er derfor ulovlig på papiret, men mange gjør det for det.

Politimannen Sonko tok oss med til stadioen i Serrekunda på nasjonaldagen. For turister er det grønne taxier som gjelder, men siden Sonko var med ville han ordne billigst mulig taxi for oss. De gule lokale taxiene fikk ikke lov å kjøre ned til hotellet vi bodde på, derfor måtte vi gå opp til hovedveien. Her lå også politistasjonen, som vi tok en tur innom først. Deretter skulle Sonko ordne skyss, men det var lettere sagt enn gjort. Det var noen grønne turisttaxier som stod oppe ved hovedveien og når Sonko begynte å forhandle med pris på de lokale gule taxiene ble det problemer. Og krangelen varte og rakk, og avsluttet nesten med vold. – Dette var altså rett foran politistasjonen, og Sonko – politimannen var innblandet. Dette viste hvor lite respekt politiet faktisk hadde der nede, de klarte ikke en gang å ordne opp en liten krangel om hvem som skulle kjøre turistene til Serrekunda. Dessuten var det lite materiell på politistasjonene, de hadde omtrent ingenting. De ble til og med glad for de pennene vi ga de. Militærbasen derimot, det var ulovlig å gå inn og ta bilder av fasaden utenfor. Men standarden på denne basen og politistasjonen var det helt klart forskjell på.

Selv om det er tilnærmet diktatur i Gambia, gjør likevel presidenten også gode ting. Gambia ser ikke ut! – Det er søppel overalt og rensligheten er ikke akkurat noe å skryte av. Lørdagen før vi skulle dra hadde Presidenten arrangert nasjonal vaskedag. Ingen biler (utenom utrykkningsbiler) hadde lov til å kjøre i hele Gambia mellom 09.00 og 13.00. Da skulle alle rydde og vaske i gatene. Dessuten har Presidenten satt av penger slik at alle jenter som ønsker å gå på universitetet får dette gratis. Det skal sies at det er veldig dyrt å gå på skole i Gambia, men hvis man først har råd til å ta grunnskole er det gratis for høyere utdanning for jenter. – Men kanskje det fungerer som et godt lokkemiddel for at foreldrene ikke skal bortprioritere jentenes utdanning.



Gambia er et spennende land, hvor du kan oppleve mye forskjellig. Men det man får mest ut av å besøke dette landet, er nye perspektiver etter å møte mange herlige mennesker.







1 kommentar:

Torunns- fristed sa...

Så flott og informativt du skriver Ada, dette er en blogg jeg kommer til å følge med på :)
Hilsen Torunn